November 2023
Del 2
I en alder av straks 50 år, har jeg begynt å reflektere over det å bli eldre. Ordet eldre og ordet gammel gjør meg iblant litt usikker på hva jeg selv kan kalles. Hadde jeg møtt den 14 år gamle Ken Roger i døra i dag, hadde han trolig sagt; Shit, så gammel du har blitt!? Likevel synes jeg alle 50 år gamle menn fotografert før 1970 ser eldgamle ut. Kan det være en trøst? Jeg er svært takknemlig for det kloke hodet som en gang sa at alder bare er et tall. Det er jo mye sannhet i det. Og hvordan helsa står til selvfølgelig. I løpet av mine 50 år har jeg klart å samle mye minner. Både på godt og vondt. Man sitter igjen med følelsen av et langt liv. Likevel føler jeg også at jeg har hele livet foran meg. For meg er det å fylle 50 år bare en ny begynnelse. Et nytt kapittel i livet mitt.
Som 15 åring var jeg så skråsikker på at jeg nå var blitt en voksen fyr, og at jeg eide nok kunnskap til hvordan jeg skulle leve mitt liv. Jeg er nok ikke eneste 14 åringen som har ment det opp igjennom. En umoden og naiv ungdom, som tok litt feil valg. Ah! Hadde jeg bare visst bedre … skulle jeg selvfølgelig gjort alt jeg kunne for å tjene inn penger på å kjøpe et nytt kamera. Startet fotokarrieren allerede da. Ikke brukt opp konfirmasjonspengene på annet tull. Jeg mener å huske at kamerakjøp streifet hodet mitt et sekund eller to. Men det ble bare med drømmen gitt. Også skulle jeg selvfølgelig vært fotograf i militæret. Det hadde vært kult.
Det var først mye seinere i livet, I en alder av rundt 25 år at fotointeressen slo tilbake på meg. Min kjære tante Liv jobbet hos Dysthe Foto i Sandefjord.. om butikken kanskje hadde et gammelt kamera liggende, som jeg kunne kjøpe for en billig penge. Jeg var heldig og fikk meg et Canon-kompaktkamera. Dermed ble min fotointeresse vekket til live igjen. Jeg hadde gleden av å fotografere med dette en stund, da jeg en dag kom over en Canon a1 med en FD 50 mm f 1.8 til en billig penge. Jeg hadde litt ekstra penger på bok og kjøpte dette umiddelbart. Noe jeg aldri har angret på i ettertid. Det var som om jeg var 14 år igjen. Alle gode minner og følelser fra den tiden strømmet tilbake igjen. All min fritid gikk deretter til å fotografere. Alt fra naturfoto, portretter og Stillife.
På gjensyn og takk for at du er med på min reise! Både som gammel og ung.
November 2023
Del 1
Velkommen til "The White Room"! Et digitalt rom hvor jeg ønsker å dele mine tanker om fotografering. Alt i fra egne prosjekter, andre fotografer sine prosjekter, foto historie og kunst.
Hvorfor har jeg kalt denne siden "The White Room" ? Alle som kjenner til fotografering har mest sannsynlig hørt om mørkerom ( Dark Room ) hvor fotografer, igjennom tidene, har fremkalt sine lysømfintlige negativer. Før den digitale tidsalder og den digitale fotograferingen. Til forskjell fra den analoge tidsalder ,hvor man var avhengig av å ha et mørkerom for å fremkalle negativene, trenger vi i dag kun en datamaskin. Analog fotografering er riktignok på nytt i medvind. Men det er den digitale fotograferingen som dominerer.
Men nok om det. Her kommer litt om meg. Første gang jeg fikk interesse for fotografering var som 14 åring. Jeg valgte fotografering som valgfag på varden ungdomsskole i Sandefjord. Det var utrolig spennende å få utdelt eget kamera. Jeg mener å huske at det var en Canon AE1, med en fast 50 mm. Vi fikk lov til å ta det med hjem i en periode. Etter å ha fotografert en rull med film, var det deretter inn i mørkerom for å oppleve magien som analog foto kan gi. Jeg syntes det var utrolig artig å se bildene mine sakte dukke frem. Magien fanget meg. Jeg ønsket meg lenge et eget kamera etter denne opplevelsen. Men 14 åringer hadde som regel et stramt budsjett. Selv måtte jeg la det bli med drømmen for noen år.
Dette var litt om meg. En gang i sin tid da jeg fortsatt var nyklekt.
Hyggelig om dere fortsetter å følge meg.
Ønsker dere alle en fin tid fremover!