Copyright Munch Museum og Nobel Foundation
Mars 2024
Akkurat nå føler jeg menneskeheten på denne vakre jord, vår skjøre blå klinkekule, er ved et slags skille. Det pågår for øyeblikket en meningsløs krig i Ukrainia og i Midtøsten, mellom Israel og Palestina. Suverene stater med Vladimir Putin og Benjamin Netanyahu som sine lederskikkelser. De burde nå vite bedre. På alle måter. Man burde ha lært av historien, og ikke minst klare å se alle disse forferdelige lidelsene mennesker må gå igjennom, takket være deres krigføring. Konfliktene får meg til å reflektere over det gode og det onde som finnes i oss alle. Vi består av Ying og Yang. Motsetningene som får oss til å skille mellom rett og galt. Hadde vi ikke eid denne evnen, ville vi nok ligget på et intelligensnivå tilhørende en amøbe. Mennesker fungerer best under trygge og forutsigbare forhold. En verden i kaos gagner ingen på lengre sikt. Likevel vil det aldri eksistere noen balanse mellom det gode og onde.
Hvis vi tar en titt på historien har vi mennesker gjort noen helt fantastiske fremskritt, men sikkert like mange feilskritt. Nåtidens mennesker har et fortrinn som fortidens mennesker ikke hadde. Det er nok lettere for det moderne mennesket å betrakte seg selv fra utsiden. Via tekster, malerier, fotografier, TV, internett og sosiale medier burde vi nå kunne være klare om et felles mål. Og ikke minst hva som vil være det beste for menneskeheten. Men den gang ei. Jeg liker å se på oss mennesker som oppdagere og forvaltere. Akkurat nå forvalter vi jorden og oss selv på en utrolig ufornuftig måte. Følelsen av frustrasjon som jeg billedlig fletter inn i det berømte maleriet «Skrik» av Edvard Munch? Jeg har vært så heldig å oppleve maleriet flere ganger på nasjonalmuseet, og i nylig tid på Munchmuseet. Ved det fasjonable Barcode i Oslo. Det er noe virkelig spesielt med maleriet skrik. Edvard Munch malte dette bilde etter en angstfylt naturopplevelse på en av sine turer fra Ekeberg i Oslo. Hans valg av rød himmel er, ifølge noen astronomer, fra et vulkanutbrudd i Indonesia fra november 1883 til februar 1884. Utbruddet skapte svært røde soloppganger og solnedganger, som kunne ses stort sett over hele verden. Om himmelen viser seg like rød i dag, tenker man kun luftforurensing. Mange føler nok på en del angst over hva fremtiden nå vil bringe. Blir det virkelig tredje verdenskrig? Er menneskeheten på vei ut for stupet? Blir verden lik dystopiske fremtidsfilmer? Det ser ikke særlig lyst ut. Men håp eksisterer. Og tro. Og heldigvis for det. Det er det utrettelige håpet og troen på å kunne lykkes som driver det ukrainske folk til å fortsette og kjempe mot imperialistiske Russland. Også det palestinske folk må klamre seg fast til håpet, for å overleve under det undertrykkende regimet til Benjamin Netanyahu. Jeg vil gjøre det helt klart at jeg ikke dømmer det russiske og israelske folk. Kun regimet og politikken. Jeg dømmer Hamas alene for det grusomme og brutale angrepet mot musikkfestivalen og sivilbefolkningen. At mennesker begår drap og voldtekter i rettferdighetens navn er for meg uforståelig. Ingenting kan rettferdiggjøre slike onde handlinger.
Jeg tror mange onde handlinger blir begått på grunn av ren egoisme. Deretter blir det «rettferdiggjort» ved sitt eget narrativ om egenverdi og religion/ideologi, og at de har blitt utsatt for urett. Vi har behov for flere mennesker som ligner Martin Luther King Jr (15/1-1929-4/4-1968). Som kan inspirere andre til håp, i dagens polariserende verden. Martin Luther King Jr sin 17 minutters tale «I have a dream «er kanskje den største talen i menneskets historie og fortsatt like dagsaktuell. For meg handler talen om at vi må se på andre mennesker som vi ser oss selv. At vi deler de samme verdiene hvor vi alle søker trygghet, mat og tak over hodet. Mål om å stifte familie. Et felles behov og ønske, uansett hvor i verden vi bor. Hvis bare øyne kunne åpnes mer, som igjen ville ført til aksept. da tror jeg vi mennesker kunne fått en bedre fremtid. For det er ikke oss mot dem. Det er VI! Og vi må oppdage oss mennesker på nytt.
Jeg avslutter dette innlegget med den berømte talen til Martin Luther King JR.
I have a dream
I say to you today, my friends, so even though we face the difficulties of today and tomorrow, I still have a dream. It is a dream deeply rooted in the American dream.
I have a dream that one day this nation will rise up and live out the true meaning of its creed: "We hold these truths to be self-evident: that all men are created equal."
I have a dream that one day on the red hills of Georgia the sons of former slaves and the sons of former slave owners will be able to sit down together at the table of brotherhood.
I have a dream that one day even the state of Mississippi, a state sweltering with the heat of injustice, sweltering with the heat of oppression, will be transformed into an oasis of freedom and justice.
I have a dream that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin but by the content of their character.
I have a dream today.
I have a dream that one day, down in Alabama, with its vicious racists, with its governor having his lips dripping with the words of interposition and nullification; one day right there in Alabama, little black boys and black girls will be able to join hands with little white boys and white girls as sisters and brothers.
I have a dream today.
Les gjerne mer om Edvard Munch og Martin Luther King Jr her: